Eystein Edmund Sandvik

Det er trist og vemodig at onkel Eystein nå har gått bort. Jeg husker ham som den morsomme onkelen, den som alltid hadde noen påfunn. Han gjorde min barndom rikere. I voksen alder forsto jeg hvilken sentral posisjon han hadde som ingeniør i aluminiumsverket. Når jeg spurte hadde han enorme mengder med kunnskap å dele. Jeg lyser fred over hans minne.

Det var med tristhet vi fikk beskjed om at onkel Eystein hadde gått bort. Vi visste at han var syk og svekket, men uansett er det uvirkelig at han ikke er her lenger. Onkel Eystein var full av humor og "practical jokes". Ingen kunne så mange vitser som ham! Han kunne finne på de underligste ting. Når vi var på besøk i Årdal, var vi alltid spente på hva onkel Eystein ville finne på for å lure eller "skremme" oss. Ved leggetid ble det "hyl og skrik" når vi stakk oss på koster og diverse kjøkkenredskaper som lå gjemt under dyna. En gang hadde han bygd en "Donald Duck" felle på utsiden av soveromsdøra, slik at når vi åpnet døra fikk vi en bøtte vann over hodet. Slik var onkel Eystein, og vi elsket den oppmerksomheten han ga oss barna! Onkel Eystein hadde en solid fagutdanning fra NTH. Gjennom et langt arbeidsliv ved Årdal og Sunndal verk opparbeidet han seg en enorm kompetanse og erfaring og ble en viktig mann for bedriften. Han hadde oppdrag fra bedriften helt til han ble 80 år. Han ga nok uttrykk for at de unge ingeniørene var litt avhengige av dataprogrammene sine, og ikke så flinke til å regne sjøl....Når dagens 60-åringer snakker om å pensjonere seg, refererer vi med stolthet til onkel Eystein. Vi lyser fred over onkel Eysteins minne!

Eystein var en bror som betydde mye for meg. Han var snill og hjelpsom, han var den i familien som viste vei ved å ta utdanning.Han var den som gikk foran,derfor var det mange gode råd å få fra han. Vi var mye sammen,og hadde det mye moro sammen.Ikke minst var det ved sjakkbordet,der hadde vi mange dyster. Selv om vi bodde langt fra hverandre, sørget vi for at vi treftes for i hvert fall en gang i året. Det var veldig hyggelig å få møtes i oktober i fjor som ble siste gang. Vi kommer alle til å savne deg Eystein.

Onkel Eystein var godheten selv, lun og humoristisk, morsom og han hadde gjerne en god kommentar på lur. Slik husker jeg alle møtene med han. Det var ikke ofte vi var i Årdal, men det var stas å få komme på besøk de gangene det skjedde. Hos tante Randi og onkel Eystein var det alltid gjestfritt og godt å komme. Jeg satte også pris på at onkel Eystein hentet meg til Årdal et par helger, da jeg i gymnastiden en sommer hadde jobb på Tyinholmen. Sommeren 2015 var Tor og jeg på en rundtur på Øst- og Vestlandet. Tilfeldighetene ville det slik at vi kjørte gjennom Årdal og vi fant ut at vi ville stikke innom og hilse på. Vi kom midt oppi flyttesjauen deres, med dere tok i mot oss og vi koste oss med kaffe og god prat før vi dro videre. Gode minner vi tar med videre. Vi lyser fred over onkel Eysteins gode minne.

Han var ein oldefar eg aldri vile ha mista. Han var den beste mannen i verden. Eg elska han. Takk for alt❤️

Bilde av en ung morfar

Morfar var selve eksempelet på hvordan en bra mann skal være. Han var stort sett smørblid og omgjengelig. Men han hadde også temperament, men det gikk alltid fort over. Han tok seg alltid tid til å høre hvordan vi hadde det. Han støttet meg i det meste jeg drev med og vi kunne ha de lengste samtaler om alt fra høytalere til krigens dager. Han var veldig opptatt av sjakk og den eldgamle pcen hans fikk kjørt seg med sjakkprogram. Jeg glemmer aldri lyden fra kjellerstua med pcen som peip når de gjorde et trekk. Det er mange gode lyder som er vekke nå som morfar er død. Lyder som jeg alltid bærer med meg. Lyder som for eksempel høy bannskap når han ikke fikk reparert den helv... vaskemaskiner. Lyden av vitser vi hadde hørt hundre ganger før. Tassing over golvet når han gikk fra middagsbordet for å få "sjønnhetssøvnen" sin. Han var alltid bestemt og rettferdig og støttet hele familien om vi skulle trenge det. Når jeg tenker tilbake mitt liv med morfar er han et eksempel til etterfølgelse. Vi burde alle lære av Morfar, den godheten, rettferdigheten og tydeligheten han utstrålte. Han jobbet lenge og var glad i jobben sin. Om han grunnet på et problem fant vi han oppe på tegnerommet. Der kunne han tilbringe lange stunder før de gode lydene kom tassende ned trappa igjenn. Det er godt å føle seg velkommen et sted. Uten at noen dømmer og kritiserer, men lytter. Morfar var flink til å lytte og selv om han gjørne ikke sa noe var han flink til å forstå. Forstå andres frustrasjoner og motgang. Og når livet ikke alltid var en dans på roser så var lyden av morfar aldri langt vekke! Jeg kommer til å savne lyden av deg, men jeg kommer alltid til å ha dem i mitt hjerte. Jeg vil savne deg og ha deg med meg for all fremtid. Jeg har lært så masse av deg! Hvil i fred kjære morfar. Du blir aldri glemt!

Min kjære gode morfar, Tenk at nå er du borte.. Jeg skal aldri mer få høre deg fortelle historier.. Aldri mer høre deg fortelle vitser.. Aldri mer se deg smile og høre deg le.. Det gjør så vondt så vondt! Men selv om du er gått ut av tiden, vil minnene bestå. Du har satt dype spor på denne jorden. Du vil aldri bli glemt. Takk for alt du har lært meg.. Takk for alt du har gitt meg.. Takk for at du var en del av livet mitt ❤

EN TAKK TIL DEN BESTE SVIGERFAR JEG KUNNE FÅTT. Takk for mottakelsen og all støtte fra første stund. Takk for uttalige sjakkpartier - du lot meg av og til vinne, og jeg ble ganske god. Takk for at fikk overta biler etterhvert som de ble modne av år - det gjorde at vi som fattige studenter tok hele landet i bruk. Takk for at du lærte meg å snekre, og at jeg fikk tilbringe dager i snekkerbua med sirkelsag, bandsag og dreiebenk. Det ble det garasje, det fineste kaninburet i Sandes og en vedlikeholdt hytte av. Takk for at du snekret et bordtennisbord som vi spilte på til svette og blod piplet.. Lærebøkene i organisasjonsteori og ledelse som jeg rappet i 1972, har jeg fortsatt. De bidro til at jeg havnet på den hyllen jeg er på i dag. Viktigst av alt: Ungene fikk en morfar som ingen andre morfedre makter å kopiere. Oldebarna fikk heldigvis høre historiene dine de også. Du var av hel ved. Einar

Bilde av morfar og mormor tatt i dåpen til min søsters sønn, Sondre, mai 2016.

Verdens beste morfar. En snill, klok, omtenksom og morsom mann. Har aldri sett ham være slem mot noen. Han bygde nabolagets flotteste kaninhopphinder fra bunn av til meg når jeg var 10-11 år til alle de andre jentenes beundring. Han fortalte meg eventyr som han laget selv. Han trøstet meg når jeg fikk uønskete karakterer på universitetet og satt inn en slant på kontoen min når jeg var fattig student. Han gav meg min første bil, som vi har den dag i dag. Han fortalte de samme historiene og vitsene om og om igjen og jeg lo like godt hver gang. Jeg har alltid beundret hvor klok han var og hvor flink han var i matte. Han var den første i sin familie som tok høyere utdanning, noe jeg alltid har beundret. Han har lært meg å behandle alle med respekt uansett bakgrunn og problematikk. Jeg ser mye av meg selv i han og er stolt av det. Jeg savner ham noe voldsomt, og kommer aldri til å glemme ham . En kollega av meg sa det ganske fint "han høres ut som en morfar som alle skulle hatt", og det stemmer på en prikk. Verdens beste morfar.