Wenche Irene Kverneland

Kjære Whence , første gang jeg traff deg / dere var på Turistheimen .. da var allerede din kjære blitt syk .. vi pratet å jeg så allerede da at du var ett varmt menneske I tid etter har eg reist noen ganger til Kypros . Der har vi delt middag , samtaler å jeg må si ble godt i varetatt ... du var så raus ! Vi pratet om å miste våre kjære noe vi begge hadde opplevd nært å vondt .. men smilet omsorgen for de rundt deg var der .. takke deg kjære du for alle gode minner ❤ fikk alltid en god klem av deg , sender deg her en klem Takk

Kjære Wenche. Så utrolig trist å lese at du er borte. Vårt Kypros - vennskap betydde så mye for meg, du delte med deg av dine livserfaringer og lærte meg mye om seder og skikker i ditt nye hjemland. Du tok meg med til din manns grav og fortalte at her skulle du også hvile en gang. Takk for at jeg fikk lære deg å kjenne! Gudrun

happy birthday beautiful Irene x x hope you and andreas are celebrating today together!!! we will miss your visits to atlas for ever more x x sleep well angel x

Tackar Dig Wenche för alla goda stunder Vi hann dela Du & Jag . Det var ett sant nöje att få känna dig , full av Liv & Kärlek som inget kunde bräcka. Att Du äntligen fått komma i Vila är en tröst i Sorgens tid . Ett Guldkorn var din själ ,saknar dig Lilla Älva , Sov i frid x x x Susanne Cypern

Tankene går til Wenche og alle de gode minnene vi hadde sammen. Vi ble kjent med Andreas (Eivind) og Wenche for mange år siden på Kypros. Vi besøkte de på Cavo Greco - adressen vår var neste den samme. De hadde det neste husnummeret, men naboer var vi ikke. Det var et lite fjell i mellom oss og ca 3 km gåavstand. Vi passet Daffy mens Wenche var i Norge. Første gangen stakk Daffy av - og vi fant henne på trappen der de hadde bodd. På sommeren spiste vi ofte en lunsj sammen, eller hadde en kaffekopp mens Harald og Eleni badet. På vinteren var det naturlig å ringe til Wenche for å invitere henne på middag. Det var like naturlig for oss å hjelpe henne, som det var for henne å hjelpe oss. Når hunden vår ble syk, kjørte Wenche Eleni til dyrlegen for å hilse på hunden. Det var nok det som gjorde at hunden overlevde. Hun lot Harald fikse på småting - og fikk komfyren sin reparert til sin store overraskelse - og Harald var kjempestolt. Et vennskap som var gjensidig - tryggheten at det var noen som kunne stille opp, om det var behov for det. Eller bare kunne ta et glass vin foran peisen på vinteren hjemme hos oss i huset på Kypros. Hvil i fred, kjære Wenche.

Så veldig trist og høre. Visste godt at Wenche var syk men hadde alltid mange meninger. Vil bli savnet. Hvil i fred kjære venn.

Så trist å høre om Wenches bortgang. Vi vokste opp som nære naboer og gikk ut og inn av hverandres hjem.Har mange gode minner fra den tiden.Håpet å få treffe henne i forbindelse med at hun kom på besøk i gamlelandet. Det ble det dessverre ikke anledning til! Minnene vil leve for alltid. Hvil i fred!