God jul farmor. Savne deg veldig. Tenke mye på deg nå som jul nærme seg. Blir ikkje heilt det samma uten deg her. Skal på gravå di og tenne lys snart. Lenge siden jeg har vært på besøk, så me sees snart. Glad i deg. - Legge ved et bilde av meg og deg for 26 år siden.
Hvil i fred kjære mor️
Takk for alle kjekke minner sammen. Her var vi rundt Hanaskjæret og du dro inn fisk som bare det, vi andre fikk ikke noe. Nisene svømte tett på båten og var tydeligvis også imponert over fangsten.
Takk for at du alltid sang for meg og lyttet så fint på meg når jeg hadde så mye å fortelle deg
Onsdag kveld døde en av mine aller nærmeste - min mormor️ Jeg tenkte i utgangspunktet at jeg ikke orket å skrive denne posten fordi hver gang jeg prøver blir tastaturet fylt med tårer. Mormor betydde så uendelig mye for meg at det umulig kan beskrives i en tekst. Men mange av dere kjenner henne og har opplevd goe stunder og vært på besøk på Hiskholmen og på kaffeslaberas hos henne. Hos mormor og morfar var alle alltid velkomne og der møttes slekt og venner med åpne armer og et lass med mat. I disse Covid tider når arrangementer er vanskelige å gjennomføre og vi ikke kan samles fortjener mormor en minnetale, og vi trenger å minnes henne - om enn på en annerledes måte.
Mormor Sygni var en av de beste å snakke med fordi hun var så åpen, ærlig og kjærlig og var god til å lytte. I oppveksten min var vi mye på Hiskholmen med familien og mormor og morfar, det skapte noen sommerminner som jeg husker som ren idyll. Fra jeg var tenåring tilbrakte jeg alltid en uke i sommerferien på Bømlo på Hiskholmen hos mormor og morfar alene. Disse ukene var magiske for meg og jeg hadde aldri lyst til å dra. Mormor var en sånn bestemor som skapte en atmosfære med tid og kjærlighet i overflod, hun laget en sånn stemning kun fantastiske bestemødre kan skape. Alle burde hatt en sånn uke hver sommer. Jeg ble bortskjemt med hjemmelaget deilig mat hver dag og turer rundt på øyene.
Mormor var sporty hun gikk mye tur og likte å bade, og når hun ikke kunne bade så maste hun på at jeg måtte hive meg i sjøen, det var godt for helsa sa hun. Siste gang vi bada i sandvågen på Hiskholmen var mormor over 80år og vi sneik oss avgårde fordi morfar var bekymra for at det kanskje ikke var helt bra mormor var ganske tøff.
Hun hadde en fantastisk humor og humør. Det fikk de andre på Åseheimen oppleve og hun holdt på humoren og var en gledesspreder på Åseheimen. Mormor likte å fortelle historier fra gamledager om når hennes barn var små, fra hjemgården og oppveksten med søskenene sine. Hun var familiekjær og likte å høre nytt om slekta og alle ble tatt med i kveldsbønn - jeg tror lista der var lang etterhvert
Jeg er så takknemlig for at Kjetil fikk oppleve noe av det jeg opplevde med mormor. Han fikk bli med på fiske med både mormor og Onkel Inge, stå på kaien og sløye fisk mens mormor og tante Borghild tilbredte fisken på kjøkkenet, før vi spiste på kaien, eller i stuene hvis myggen var hissig. Ingen gikk noengang forbi mormor sitt kjøkken uten å få i seg noe mat. Ikke en gang hundene, de lå alltid på det runde teppet på kjøkkenet rett under beina til mormor. Mormor sa de så sultne ut - og det endte vanligvis opp med et kilo ekstra på både den ene og den andre etter en tur på holmen.
De siste årene ble mormor og jeg naboer når vi flyttet til Vatne. Det var en fin tid. Vi hadde mange fine stunder sammen og i juletider lærte hun meg å steke krumkaker og vi lagte enorme mengder julekaker, oldebarna fikk hvert år fritt spillerom til å pynte juletre under konstant oppmuntring og beskjeder om at det var det fineste treet hun hadde sett️ Treet var veldig fint, ihvertfall en halv meter opp fra gulvet. ️
Jeg tror mormor var takknemlig for at familien fikk sagt farvel og at så mange som mulig var der før hun døde. Nå bruker vi det mormor lærte oss om omtanke, lager mat og tar vare på hverandre. Akkurat slik mormor ville gjort det.
Mormor var en helt spesiell dame som jeg har med meg i hjertet for alltid. ️