Kjære, snille, gode Caroline.
Vi er i sjokk! I går kom brevet fra dine foreldre om at du gikk ut av tiden 15. september 2018. Det er ikke til å forstå. Synes ikke det er så lenge siden vi skrev til hverandre på Messenger, eller at jeg ga bildene du la ut på Facebook et likerklikk. Ikke med et ord antydet du for oss her i Arendal at du var alvorlig syk. Vi må akseptere at det var slik du ville ha det.
I over 26 år kjente vi hverandre. Jeg kjente deg som den veldig positive, kloke, hardt arbeidende Caroline. En god venn, strukturert, ordentlig, en som ga, men også som den forsiktige. Du krevde mye av deg selv, og leverte på det du engasjerte deg i. Språk var din store interesse, og jeg har mang en gang ledd av den gangen vi var på restaurant og ikke fikk bestilt noe fordi det var så mange grammatiske feil i menyen.
Du blir dypt savnet av mange, det er sikkert, men også av oss her i Arendal. Det gir ikke mening at neste gang vi er på Sandnes er det graven din vi besøker. Vi har bare positive og glade minner med om deg, Caroline, fred være med ditt minne.
Takknemlige tanker fra fra Solveig, Benedicte og Caroline.
Cara Caro. Det er underlig og forferdelig trist å vite at du ikke er lenger. Men du vil alltid bo i hjertet mitt , og i utallige andres. Jeg tenker på deg som den snilleste, den som alltid var god mot dem du møtte.På deg med det lure glimtet i øyet når du hadde dratt en spøk. På den jenta som brydde seg da jeg ble syk, men som selv ikke klaget over hvor syk du selv var. Og kjære Caro: På Paperino som kom for sent fra Italia. Jeg skal prøve å lese gjennom, selv om mine italienskkunnskaper ikke rakk dine til knærne. Vi gjorde så mye kjekt i lag, som jeg alltid vil savne:Italienskkurs i Sandnes og Stavanger, og på Il Sasso i Montepulciano i Toscana. At du i begynnelsen var så ydmyk i forhold til dine språktalenter, men etter å ha vært i Italia snakket og skrev italiensk svært så overbevisende. Jeg husker din store begeistring over italiensk postvesen, og greidd å stoppe en postbil og fikk tatt bilde. Ditt store ønske om få en APE, en italiensk mopedbil med lasteplan innført til Norge hikk ikke,men det sa noe om din kjærlighet til det italienske. Dine og mine venner i Italia minnes og hilser: Gioia Milani, Sylvie Marie Haniez og Roberto Melosi, Heike Wilms, Sara Chierchini, Cinzia, Costanza og mange flere. Jeg tror du ser oss, og jeg tror ikke du liker at vi er så lei oss. Det var ikke i din ånd. Takk for alt jeg fikk oppleve sammen med deg. Un'abbraccio grande, il mio angelo. Merete-Potete.
Kjære Carolinchen.
Du var helt enorm. Jeg delte interessen for tysk språk me deg. Trening og natur. Vi ble kjent i 2001 og har hatt kontakt siden...
Vi har også hatt en god felles venn i Merete. Takk for alt. Slike folk som deg setter spor.
Auf wiedersehen.... Torunn
Bella Caroline, tusen takk for ditt gode vennskap, turer, trening og god mat i hyggeligt selskap, både hjemme hos deg og ute på restauranter.
Love you Bella.
Kjære Caroline, takk for mange hyggelige og gode kvelder hos deg med fokus på vår felles interesse for italiensk språk, mat, vin og kultur. Du bidrog sterkt med dine kunnskaper og grammatiske formuleringer som Brit og jeg hadde stor nytte av. Du er dypt savnet i vår lille gruppe. Hvil i fred og takk for gode minner.!
Elisabeth
Cara, cara, Carolina Postina – som vi kalte deg i vår ille italiensk gruppe. Du var et så fantastisk menneske, alltid ett glimt i øyet og du brydde deg om og tenkte på oss andre – selv nå i slutten når du visste hvor hen det bar. Du fikk så altfor kort tid her på jorden sammen med oss - verden blir fattigere uten deg. Hvil i fred, varme tanker til familie og venner ❤️