Informasjon

Karin Gunhild Johansen

  • 01.07.1921 - 11.02.2018

Karin er ikke lenger blant oss.

Midt i sorgen over at en kjær mamma, svigermor og farmor er borte, skal vi minnes Karin i kjærlighet og takknemlighet over det hun har betydd for alle dere som var glad i henne. Karin ble født i Delsbo på landsbygden i Hälsingland i Sverige og var nest eldst i en søskenflokk på 5 som besto av Gunborg, Karin, Birgit, Eivor og Elsa. Karins bortgang markerer slutten på hele denne generasjonen, ingen av søstrene eller svogerne lever lenger. Karin gikk på grunnskolen annenhver dag og selv om Karin egentlig hadde en drøm om å bli lege, var det tidlig staket ut hva som var hennes oppgave i livet. I en tid der omsorg for barn og eldre for en stor del var overlatt til kvinnene i familien, skulle hun stelle for morfar og mormor. Karin vokste opp hos sine besteforeldre og stelte for dem og hadde nok fortsatt med det om det ikke var for at hun møtte den store kjærligheten fra Norge. Hun valgte kjærligheten til sin 22 år eldre Josef, giftet seg, brøt opp fra alt og flyttet til Norge tidlig på 50-tallet. Josef var en venn av familien som hadde gitt Karin hennes første skolesekk. Josef og Karin bosatte seg i Moss og i 1954 ble sønnen Einar født. I 1960 bygde hus de hus på Jeløy. Karin var mor, husmor og gartner på heltid. Folk la merke til den vakre hagen med grønnsaker, frukt, bær og blomster og snudde seg gjerne etter den både en og to ganger.  Hun brukte også mye tid på håndarbeid, sydde nesten alle sine kjoler selv i tillegg til Einars klær, hun strikket, vevde og kniplet. Da hun var ung i Sverige sydde hun også for husfliden og hadde en liten inntekt av det som hun brukte til å ta fiolintimer. For musikk var en annen av Karins store interesser. Hun var alltid glad i å lytte til levende musikk og hun spilte også selv. I ungdomsårene i Delsbo spilte hun til dans med sin fiolin sammen med venninnene. Seinere lærte hun seg å spille piano på egenhånd og hun sang også i kirkekoret i Jeløy kirke. Da hun senere flyttet til Sandnes hadde hun stor glede av å høre på barnebarna Sondre og Kristin som spilte piano og Anders som spilte gitar. For Einar var Karin en god og omsorgsfull mor. I en fase syns han nok at hun var vel overbeskyttende som stadig passet på at han hadde nok klær, lue og votter på så snart temperaturen var under ti varmegrader. I ettertid ser han klart at både det og det at han i store deler av oppveksten fikk servert egen middag, var uttrykk for hennes kjærlighet og store omsorg for ham. Karin var i det hele tatt opptatt av andres behov og satte aldri seg selv i sentrum. Hun var et tenkende vesen, hun trivdes godt hjemme og holdt seg aktiv med hus, hage og håndarbeid. I 1981 døde hennes kjære Josef. Karin ble boende i huset på Jeløy og fortsatte med sine sysler i hus og hage og var aktiv i menighetsarbeid og menighetskoret i Jeløy kirke. Etter 17 år som enke i Moss, fikk kjærligheten til barnebarna henne til å ta det modige valget å flytte til Sandnes der sønn og svigerdatter og barnebarn hadde slått seg ned. Der fikk hun daglig omgang med tre barnebarn og en katt (og Karin elsket katter), og en overflod av blomster både ute og inne. Hun tok imot barnebarna og deres venner og venninner hver dag etter skolen og stekte vafler og laget saft eller kakao. Alt dette mens strikkepinnene var i ustoppelig aktivitet med utallige gensere og luer i alle farger og fasonger. Det var bare å bestille og peke på fargekartet for både store og små.   For barnebarna ble farmor Karin den som alltid var der, hun var tålmodig og tilgjengelig og lagde verdens beste pytt i panne, pletter og sjokoladekake. Og på videospilleren var det Mummi-troll og Løvenes konge hver gang noen trengte å hente seg inn litt etter en slitsom dag.  Det ble noen gode år for familien i Furuveien. Karin respekterte vårt liv og vi hadde glede av hverandre og hjalp hverandre, sier sønn og svigerdatter. Hun var 77 år da hun flyttet fra Moss til Sandnes og da var hun sprek som en ungdom. Som 79-åring var hun med og gikk i fjellet, over fosser og ned steinurer. Den gode helsa varte til hun var ca 90 år. Da merket familien en begynnende kognitiv svikt. I to år bodde hun hjemme, før hun flyttet på institusjon på Lunde for 4 år siden. For familien har det å være vitne til at mor, svigermor og farmor ble borte bit for bit, vært en sorgprosess over flere år. Nå har Karin fått hvile, hun døde stille den 11. februar. Karin har brakt lys og glede til alle de som var glad i henne, og vil fortsatt bringe dere mye godt gjennom minnene dere har om henne. Vi lyser fred over Karin Gunhild Johansens gode minne.                    

Om begravelsen til Karin Gunhild Johansen 

Soma kapell

Begraves fra Soma kapell, fredag 16. februar kl.11.30


Adresse til begravelsesseremonien

Soma kapell, Sandnesveien 307, 4312 Sandnes