Kjære Thomas.
Du dukker opp i tanker og minner hele tiden. Når jeg står på en scene, ser et teaterstykke eller tar en pils ute. Vi snakket ikke mye sammen de siste årene, men du la igjen spor hos meg helt fra barneskolen og ut videregående. Du var der når vi gruet oss før første forestilling på drama på kulturskolen, du var der da jeg var på besøk på Bogafjell. Du ga meg den største klemmen når vi begynte i samme kull på vgs, og du var humorkongen i russestyret. Vi lekte oss gjennom dagene i kongeparken/eventyrlandet og delte godteri på dagen derpå. Selv etter mange måneder er det rart å skrive i fortid.
Selv om du ikke er der med klemmene og den hoppende gleden, står du rett ved siden av og støtter uansett.
At det var et sjokk å høre at du var gått bort er en underdrivelse. Jeg kan fremdeles ikke fatte det. Du var og er og vil for alltid være et så utrolig spesielt menneske i livet mitt. Du lærte meg så mye og du gikk aldri tom for godhet og sjenerøsitet. Du var der alltid da jeg trengte deg. Du gav de beste klemmene. Jeg vil aldri glemme deg, Thomas.
Eg Lever med Sorg og Savn kver dag ,men det å miste deg Thomas :( som eg ikke fikke være sammen med for vår far hadde har Psykiske problemer, det kommer eg aldri til å Tiji han får ,du skal vite det at eg Savnwr deg og vil jøre det til me treffes ijenn eg er å forblir Din Elste og eneste Storesøster Lene Glad I deg Thomas å eg håper du har det bra I himmelen å Passer på meg å resten av Familien din klemmer og kysser fra Din Søster Lene Lovise. Skal Fortelke Tantungen Din Thea alt om deg og det du oppnådde her i Livet om eg lurer på noe så har eg Solfrid noe eg alltid har hatt .