Randi Astad

Du snek i køen, Randi! Vi skulle jo sitte der som to fine gamle damer og drikke rosévin og skravle, og til slutt seile inn i solnedgangen mens vi leste om igjen alle bøkene til Lucinda Riley. Og det skulle være lenge til. Det gikk nesten ikke en dag uten at vi hadde kontakt, og du hadde en usvikelig tro på at jeg ville få til alt det jeg drømte om. Du heiet på meg og gledet deg på mine vegne når det gikk bra. Du har vært med på å gjøre meg til et sterkere og modigere menneske. Resten av veien må jeg gå alene, men en del av deg vil finnes i skrittene mine. Jeg kommer til å ha deg med meg på tur, når jeg drikker kaffe og spiser kake på Halvorsens Conditori og når jeg går på skattejakt på Fretex. Og jeg kommer til å tenke på deg hver gang jeg begynner på en ny bok som jeg vet at du også ville ha likt. Jeg lover deg at jeg heretter skal leve for oss begge, helt til vi en vakker dag møtes igjen. Til slutt sier jeg som du alltid pleide å si til meg når jeg skulle ut og reise: Fly pent! Din gode venninne Jorid