Jorunn ble født i Stavanger av Kari og Kåre. Hun hadde sine første leveår der. Hennes venninne fra den tid holdt hun god kontakt med til det siste. Da Jorunn var fire år ble hun stolt storesøster til Kirsten. Familien flyttet til Lier utenfor Drammen hvor hun fullførte 7-årig folkeskole. Også i Drammen fikk hun varige venninner. Allerede da var sanggleden og evnen funnet. Deltakelse i kor har siden den tid vært en viktig del av hennes liv.
I 1966 flyttet Jorunn med familien til Klepp. Hun gjennomførte så realskole i Sandnes og startet i Ganddal pikekor. Etter realskolen tok hun et år på Jæren folkehøgskule, et år hun har mange gode minner fra. Også der etablerte hun et livslangt venninne vennskap.
Høsten 1970 kom hun hjem fra Amerika-tur med Ganddal pikekor og startet så på 2-årig grunnkurs i musikk. Her traff hun Thor Viggo og de ble tidlig kjærester. Jorunn tok eksamen artium i 1974 og søkte 2-årig studium på lærerskolen i Kristiansand som hun begynte på samme høst.
I 1975 giftet Jorunn og Thor Viggo seg. Senere ble det fem års opphold på Dale i Vaksdal kommune hvor hun hadde sitt første arbeidssted i Bergsdalen. Asbjørn ble født i 1978, da hadde Jorunn tre måneders svangerskapspermisjon og en sommerferie før hun begynte å arbeide igjen. På Dale var Jorunn aktiv i kirkekoret og dirigerte barnekor.
I 1981 flyttet den lille familien til Klepp hvor hun startet sin lange karriere som lærer på Bore skule. Det ble mange timer på musikkrommet. Elever og foreldre fikk oppleve en aktiv lærer hvor den ene forestillingen etter den andre ble oppført. Etter hvert ble hun også engasjert i fagforeningsarbeid og har vært både leder for Klepp Utdanningsforbund og hovedtillitsvalgt for lærere i Klepp.
Tore ble født i 1983. Jorunn valgte å ta permisjon fra arbeid det første leveåret og siden de årene Asbjørn og Tore begynte på skolen. Hun var selvfølgelig aktiv i foreningsliv og også i kor. Det ble mange år i Concentus før hun siden begynte i Da Capo som hun var medlem i fram til hun døde.
Jorunn har alltid vært glad i å reise. Det ble mange ferieturer i inn og utland. I tillegg har hun dradd med seg familie og venner på turer i naturen året rundt. Hytta som ble bygget i Solheimsdalen i 1999 har blitt flittig brukt fram til høsten 2018 hvor det etter hvert ble for anstrengende å komme seg inn til hytta.
2004 var året hun fulgte Thor Viggo til Baku i Aserbajdsjan på utstasjonering. Det tok ikke lang tid før hun hadde blitt med i det internasjonale miljøet. Hun ble rene jet-set dame og fikk et stort kontaktnett, ikke minst i det diplomatiske miljøet. Fra Baku var det mange flotte feriereiser som Maldivene, Sri Lanka, Mauritius, Oman, Jordan, Island og Hawaii. Også fra Baku-tiden skaffet Jorunn seg livsvarige venner.
Det første barnebarnet ble født i 2005. Siden har det blitt til sammen fire gutte- og et jente-barnebarn. Samværet med barnebarna har vært en stor glede for Jorunn og utallige er de timene hun har lekt med dem. De har også alltid vært veldig glad i farmor.
Jorunn var veldig sosial og hadde mange venner. Det var godt å ha da kreften ble oppdaget i januar 2017. Til tross for den alvorlige sykdommen sa hun alltid at vi må leve mens vi kan, kroppen kan vi ikke springe fra. Det gjorde hun og var like aktiv i foreninger og kor så lenge kreftene holdt. Venner var alltid velkomne enten hjem eller til hytta. Det ble også mange fine turer med Thor Viggo enten alene de to eller sammen med venner.
Sommeren 2018 ferierte alle 11 sammen i Danmark i leid sommerhus. Julen 2018 ble feiret sammen med Asbjørn sin familie hos Tore. Det var tydelig at Jorunn var sliten etter to års kamp med kreften, men humøret var på plass. Tore ble tilkalt lørdagen og rakk hjem Sammen med Asbjørn fikk de snakket med henne før hun døde natt til søndag 13. januar.
Familien takker for mange gode minner til en sprudlende og god kone, mor, svigermor, farmor, søster, svigerinne, moster, tante og venninne.
Jorunn ble født i Stavanger av Kari og Kåre. Hun hadde sine første leveår der. Hennes venninne fra den tid holdt hun god kontakt med til det siste. Da Jorunn var fire år ble hun stolt storesøster til Kirsten. Familien flyttet til Lier utenfor Drammen hvor hun fullførte 7-årig folkeskole. Også i Drammen fikk hun varige venninner. Allerede da var sanggleden og evnen funnet. Deltakelse i kor har siden den tid vært en viktig del av hennes liv.
I 1966 flyttet Jorunn med familien til Klepp. Hun gjennomførte så realskole i Sandnes og startet i Ganddal pikekor. Etter realskolen tok hun et år på Jæren folkehøgskule, et år hun har mange gode minner fra. Også der etablerte hun et livslangt venninne vennskap.
Høsten 1970 kom hun hjem fra Amerika-tur med Ganddal pikekor og startet så på 2-årig grunnkurs i musikk. Her traff hun Thor Viggo og de ble tidlig kjærester. Jorunn tok eksamen artium i 1974 og søkte 2-årig studium på lærerskolen i Kristiansand som hun begynte på samme høst.
I 1975 giftet Jorunn og Thor Viggo seg. Senere ble det fem års opphold på Dale i Vaksdal kommune hvor hun hadde sitt første arbeidssted i Bergsdalen. Asbjørn ble født i 1978, da hadde Jorunn tre måneders svangerskapspermisjon og en sommerferie før hun begynte å arbeide igjen. På Dale var Jorunn aktiv i kirkekoret og dirigerte barnekor.
I 1981 flyttet den lille familien til Klepp hvor hun startet sin lange karriere som lærer på Bore skule. Det ble mange timer på musikkrommet. Elever og foreldre fikk oppleve en aktiv lærer hvor den ene forestillingen etter den andre ble oppført. Etter hvert ble hun også engasjert i fagforeningsarbeid og har vært både leder for Klepp Utdanningsforbund og hovedtillitsvalgt for lærere i Klepp.
Tore ble født i 1983. Jorunn valgte å ta permisjon fra arbeid det første leveåret og siden de årene Asbjørn og Tore begynte på skolen. Hun var selvfølgelig aktiv i foreningsliv og også i kor. Det ble mange år i Concentus før hun siden begynte i Da Capo som hun var medlem i fram til hun døde.
Jorunn har alltid vært glad i å reise. Det ble mange ferieturer i inn og utland. I tillegg har hun dradd med seg familie og venner på turer i naturen året rundt. Hytta som ble bygget i Solheimsdalen i 1999 har blitt flittig brukt fram til høsten 2018 hvor det etter hvert ble for anstrengende å komme seg inn til hytta.
2004 var året hun fulgte Thor Viggo til Baku i Aserbajdsjan på utstasjonering. Det tok ikke lang tid før hun hadde blitt med i det internasjonale miljøet. Hun ble rene jet-set dame og fikk et stort kontaktnett, ikke minst i det diplomatiske miljøet. Fra Baku var det mange flotte feriereiser som Maldivene, Sri Lanka, Mauritius, Oman, Jordan, Island og Hawaii. Også fra Baku-tiden skaffet Jorunn seg livsvarige venner.
Det første barnebarnet ble født i 2005. Siden har det blitt til sammen fire gutte- og et jente-barnebarn. Samværet med barnebarna har vært en stor glede for Jorunn og utallige er de timene hun har lekt med dem. De har også alltid vært veldig glad i farmor.
Jorunn var veldig sosial og hadde mange venner. Det var godt å ha da kreften ble oppdaget i januar 2017. Til tross for den alvorlige sykdommen sa hun alltid at vi må leve mens vi kan, kroppen kan vi ikke springe fra. Det gjorde hun og var like aktiv i foreninger og kor så lenge kreftene holdt. Venner var alltid velkomne enten hjem eller til hytta. Det ble også mange fine turer med Thor Viggo enten alene de to eller sammen med venner.
Sommeren 2018 ferierte alle 11 sammen i Danmark i leid sommerhus. Julen 2018 ble feiret sammen med Asbjørn sin familie hos Tore. Det var tydelig at Jorunn var sliten etter to års kamp med kreften, men humøret var på plass. Tore ble tilkalt lørdagen og rakk hjem Sammen med Asbjørn fikk de snakket med henne før hun døde natt til søndag 13. januar.
Familien takker for mange gode minner til en sprudlende og god kone, mor, svigermor, farmor, søster, svigerinne, moster, tante og venninne.
Jorunn ble født i Stavanger av Kari og Kåre. Hun hadde sine første leveår der. Hennes venninne fra den tid holdt hun god kontakt med til det siste. Da Jorunn var fire år ble hun stolt storesøster til Kirsten. Familien flyttet til Lier utenfor Drammen hvor hun fullførte 7-årig folkeskole. Også i Drammen fikk hun varige venninner. Allerede da var sanggleden og evnen funnet. Deltakelse i kor har siden den tid vært en viktig del av hennes liv.
I 1966 flyttet Jorunn med familien til Klepp. Hun gjennomførte så realskole i Sandnes og startet i Ganddal pikekor. Etter realskolen tok hun et år på Jæren folkehøgskule, et år hun har mange gode minner fra. Også der etablerte hun et livslangt venninne vennskap.
Høsten 1970 kom hun hjem fra Amerika-tur med Ganddal pikekor og startet så på 2-årig grunnkurs i musikk. Her traff hun Thor Viggo og de ble tidlig kjærester. Jorunn tok eksamen artium i 1974 og søkte 2-årig studium på lærerskolen i Kristiansand som hun begynte på samme høst.
I 1975 giftet Jorunn og Thor Viggo seg. Senere ble det fem års opphold på Dale i Vaksdal kommune hvor hun hadde sitt første arbeidssted i Bergsdalen. Asbjørn ble født i 1978, da hadde Jorunn tre måneders svangerskapspermisjon og en sommerferie før hun begynte å arbeide igjen. På Dale var Jorunn aktiv i kirkekoret og dirigerte barnekor.
I 1981 flyttet den lille familien til Klepp hvor hun startet sin lange karriere som lærer på Bore skule. Det ble mange timer på musikkrommet. Elever og foreldre fikk oppleve en aktiv lærer hvor den ene forestillingen etter den andre ble oppført. Etter hvert ble hun også engasjert i fagforeningsarbeid og har vært både leder for Klepp Utdanningsforbund og hovedtillitsvalgt for lærere i Klepp.
Tore ble født i 1983. Jorunn valgte å ta permisjon fra arbeid det første leveåret og siden de årene Asbjørn og Tore begynte på skolen. Hun var selvfølgelig aktiv i foreningsliv og også i kor. Det ble mange år i Concentus før hun siden begynte i Da Capo som hun var medlem i fram til hun døde.
Jorunn har alltid vært glad i å reise. Det ble mange ferieturer i inn og utland. I tillegg har hun dradd med seg familie og venner på turer i naturen året rundt. Hytta som ble bygget i Solheimsdalen i 1999 har blitt flittig brukt fram til høsten 2018 hvor det etter hvert ble for anstrengende å komme seg inn til hytta.
2004 var året hun fulgte Thor Viggo til Baku i Aserbajdsjan på utstasjonering. Det tok ikke lang tid før hun hadde blitt med i det internasjonale miljøet. Hun ble rene jet-set dame og fikk et stort kontaktnett, ikke minst i det diplomatiske miljøet. Fra Baku var det mange flotte feriereiser som Maldivene, Sri Lanka, Mauritius, Oman, Jordan, Island og Hawaii. Også fra Baku-tiden skaffet Jorunn seg livsvarige venner.
Det første barnebarnet ble født i 2005. Siden har det blitt til sammen fire gutte- og et jente-barnebarn. Samværet med barnebarna har vært en stor glede for Jorunn og utallige er de timene hun har lekt med dem. De har også alltid vært veldig glad i farmor.
Jorunn var veldig sosial og hadde mange venner. Det var godt å ha da kreften ble oppdaget i januar 2017. Til tross for den alvorlige sykdommen sa hun alltid at vi må leve mens vi kan, kroppen kan vi ikke springe fra. Det gjorde hun og var like aktiv i foreninger og kor så lenge kreftene holdt. Venner var alltid velkomne enten hjem eller til hytta. Det ble også mange fine turer med Thor Viggo enten alene de to eller sammen med venner.
Sommeren 2018 ferierte alle 11 sammen i Danmark i leid sommerhus. Julen 2018 ble feiret sammen med Asbjørn sin familie hos Tore. Det var tydelig at Jorunn var sliten etter to års kamp med kreften, men humøret var på plass. Tore ble tilkalt lørdagen og rakk hjem Sammen med Asbjørn fikk de snakket med henne før hun døde natt til søndag 13. januar.
Familien takker for mange gode minner til en sprudlende og god kone, mor, svigermor, farmor, søster, svigerinne, moster, tante og venninne.
Jorunn ble født i Stavanger av Kari og Kåre. Hun hadde sine første leveår der. Hennes venninne fra den tid holdt hun god kontakt med til det siste. Da Jorunn var fire år ble hun stolt storesøster til Kirsten. Familien flyttet til Lier utenfor Drammen hvor hun fullførte 7-årig folkeskole. Også i Drammen fikk hun varige venninner. Allerede da var sanggleden og evnen funnet. Deltakelse i kor har siden den tid vært en viktig del av hennes liv.
I 1966 flyttet Jorunn med familien til Klepp. Hun gjennomførte så realskole i Sandnes og startet i Ganddal pikekor. Etter realskolen tok hun et år på Jæren folkehøgskule, et år hun har mange gode minner fra. Også der etablerte hun et livslangt venninne vennskap.
Høsten 1970 kom hun hjem fra Amerika-tur med Ganddal pikekor og startet så på 2-årig grunnkurs i musikk. Her traff hun Thor Viggo og de ble tidlig kjærester. Jorunn tok eksamen artium i 1974 og søkte 2-årig studium på lærerskolen i Kristiansand som hun begynte på samme høst.
I 1975 giftet Jorunn og Thor Viggo seg. Senere ble det fem års opphold på Dale i Vaksdal kommune hvor hun hadde sitt første arbeidssted i Bergsdalen. Asbjørn ble født i 1978, da hadde Jorunn tre måneders svangerskapspermisjon og en sommerferie før hun begynte å arbeide igjen. På Dale var Jorunn aktiv i kirkekoret og dirigerte barnekor.
I 1981 flyttet den lille familien til Klepp hvor hun startet sin lange karriere som lærer på Bore skule. Det ble mange timer på musikkrommet. Elever og foreldre fikk oppleve en aktiv lærer hvor den ene forestillingen etter den andre ble oppført. Etter hvert ble hun også engasjert i fagforeningsarbeid og har vært både leder for Klepp Utdanningsforbund og hovedtillitsvalgt for lærere i Klepp.
Tore ble født i 1983. Jorunn valgte å ta permisjon fra arbeid det første leveåret og siden de årene Asbjørn og Tore begynte på skolen. Hun var selvfølgelig aktiv i foreningsliv og også i kor. Det ble mange år i Concentus før hun siden begynte i Da Capo som hun var medlem i fram til hun døde.
Jorunn har alltid vært glad i å reise. Det ble mange ferieturer i inn og utland. I tillegg har hun dradd med seg familie og venner på turer i naturen året rundt. Hytta som ble bygget i Solheimsdalen i 1999 har blitt flittig brukt fram til høsten 2018 hvor det etter hvert ble for anstrengende å komme seg inn til hytta.
2004 var året hun fulgte Thor Viggo til Baku i Aserbajdsjan på utstasjonering. Det tok ikke lang tid før hun hadde blitt med i det internasjonale miljøet. Hun ble rene jet-set dame og fikk et stort kontaktnett, ikke minst i det diplomatiske miljøet. Fra Baku var det mange flotte feriereiser som Maldivene, Sri Lanka, Mauritius, Oman, Jordan, Island og Hawaii. Også fra Baku-tiden skaffet Jorunn seg livsvarige venner.
Det første barnebarnet ble født i 2005. Siden har det blitt til sammen fire gutte- og et jente-barnebarn. Samværet med barnebarna har vært en stor glede for Jorunn og utallige er de timene hun har lekt med dem. De har også alltid vært veldig glad i farmor.
Jorunn var veldig sosial og hadde mange venner. Det var godt å ha da kreften ble oppdaget i januar 2017. Til tross for den alvorlige sykdommen sa hun alltid at vi må leve mens vi kan, kroppen kan vi ikke springe fra. Det gjorde hun og var like aktiv i foreninger og kor så lenge kreftene holdt. Venner var alltid velkomne enten hjem eller til hytta. Det ble også mange fine turer med Thor Viggo enten alene de to eller sammen med venner.
Sommeren 2018 ferierte alle 11 sammen i Danmark i leid sommerhus. Julen 2018 ble feiret sammen med Asbjørn sin familie hos Tore. Det var tydelig at Jorunn var sliten etter to års kamp med kreften, men humøret var på plass. Tore ble tilkalt lørdagen og rakk hjem Sammen med Asbjørn fikk de snakket med henne før hun døde natt til søndag 13. januar.
Familien takker for mange gode minner til en sprudlende og god kone, mor, svigermor, farmor, søster, svigerinne, moster, tante og venninne.
Jorunn du var en veldig koselige musikklærer på Bore d så ut som i alle timene jeg hadde dg som musikklærer at du trivtes veldig godt på Musikkrommet og likte veldig godt og undervise i musikk og du lærte mg så mye i musikken og eg huske mange sanger du lærte mg også i musikken som eg har hørt i ettertid og det var veldig trist og høre at du hadde gått bort d kom som et sjokk Hvil i Fred Jorunn Mvh Svein
Nå har Klepp blitt blekere. Fargerike, sprudlende Jorunn er ikke der lenger.
Takk for at vi ble naboer og at jeg fikk bli kjent med deg. Mange gode, morsomme minner skal tas vare på.
Takk Jorunn.
Kjære Jorunn
Takk - for godt og nært vennskap i mange år.
Takk - for timelange telefonsamtaler om stort og smått.
Takk - for ditt engasjement og interesse.
Takk - for dine gode råd og nyttige innspill.
Takk - for ditt sprudlende humør og hjertelige latter.
Takk - for din gjestfrihet og raushet.
Takk - for blomkålsuppe og kalkun - og mye annet godt.
Takk - for korsangen - for din fine og stødige stemme i mitt venstre øre.
Takk - for hvisking og fnising - ofte i utide ...
Takk - for konserter og opplevelser.
Takk - for kjekke kortspillkvelder - selv om Thor Viggo fikk gjennomgå ...
Takk - for at jeg fikk dele oppturer og nedturer med deg.
Takk - for at jeg fikk være litt til hjelp da du hadde det vanskelig.
Takk - for at jeg fikk være med deg også mot slutten.
Takk - for at du var min venninne.
Jeg vil savne deg.
Klem fra Grete
You were a true friend and a great support from day one when we met in my hometown. There are so many happy memories of times we spent together both in Azerbaijan and Norway that I am going to cherish forever.
Everyone in our family including my mother will always remember our kind, vibrant, always positive Jorunn.
Rest In peace dear friend ❤️
Nargiz
Zdenek, Kamilla, Mika
Kjære Jorunn.
Takk for at du var du! Ærlige, rause, morsomme deg! Tusen takk for mange gode varme samtaler. Takk for at du ville dele så mange gode minner med meg . Takk for at du var så raus. Takk Jorunn!
Takk Jorunn, for alle gode minne gjennom mange år, først ved felles aktivitetar omkring borna!
Vi minnest spesielt besøka i Aserbajdsjan, der du og Thor Viggo baud på rike opplevingar dag etter dag.
Takk også gode samtalar i både glede og sorg!
Tenk at du ikke er her mer. Tenk at jeg ikke skal vinke til deg gjennom stuevinduet, at vi ikke skal ha et glass torsdagsvin, at du ikke skal si at du skal hjelpe meg å rydde, at vi ikke skal snakkes over hekken. Vi har kjent hverandre siden vi ble naboer i 1982. Du husket alltid alle merkedager. Du var en god og nær venninne gjennom alle år. Er så glad for alt vi hadde sammen. Latter og gode diskusjoner. Hverdager og festlige lag. Nå skal vi kjenne på tomrommet du etterlater i hjertene våre.
Kjære Jorunn
Vi vil få takke for mange gode minner.
Du var en raus person både for familie og venner - alltid så full av energi og ståpåvilje. Når det var selskap i Liljeveien, var det alltid de gode kakene på bordet. Latteren satt løst hos deg og gode historier var ofte på lur. Du var en veldig inkluderende og samfunnsorientert person.
Ditt minne vil aldri glemmes.
Klara, Sven, Arild m/familier
We have so many wonderful memories of Jorunn and our times together in Baku where we got to know each other through our regular bridge games. We will always remember her vitality, her constant good cheer, and her kindness. Our deepest condolences go out to her family -- our thoughts and prayers are with you all.
Dear Jorunn,
Thanks for your laugh, your humor, your cooking , your hospitality, your friendship...
We realized although we spoke a different language we still had some words in common and could understand each other ....
Thanks that you have been my friend in Baku and have tried to stay in touch with us...
You have a special place in our heart for the rest of our life...
Big hug from both of us!!
Patricia and Hedwig Vingerhoed -Buckens
Kjære Jorunn!
Tenk at du er borte. Det var ei trist melding å få. Du og Thor Viggo har vore ein del av livet mitt heilt sidan vi treftest på lærarskulen i Kristiansand i 1974. Takk for alle gode minne, anten det var på Kleppe, på Lauvdal, på hytta i Sirdal eller i Baku. Du hadde eit stort og gjestfritt hjarte. Takk for alle gode, om enn av og til høglytte, meiningsutvekslingar.
Takk for at du var den du var. Du er ikkje lenger her, men minna lever vidare. Birgit
I considered dear Jorunn to be a very special friend from the time we became penfriends way back when I was eleven years old and she was twelve. When we eventually met in person it was wonderful to discover that she was every bit as warm, caring and friendly as I had always thought from her letters. What's more she was fun and had a terrific zest for life. We kept in touch for more than fifty years and I will always treasure my fond memories of Jorunn, may she rest in peace.
Takk Jorunn for at jeg ble kjent med deg og ble din venninne mens dere bodde i Lier og vi gikk i samme klasse. Vennskapet beholdt vi i alle år selv etter dere flyttet tilbake til Kleppe, de første årene var det jevnlig brevskriving og senere ble det mere telefon som holdt kontakten. Vi har besøkt hverandre med familien vår og alene, feiret hverandres runde fødselsdager. Jeg fikk besøke dere i Baku som var en stor opplevelse for meg. Takk for vennskapet og gode minner, de skal tas vare på, hvil i fred nå nå Jorunn. 19-01-2019 Kari
Takk for alle kjekke minner fra tiden i Hans E. Kincksgate 4. Du var 1 år, jeg var 2. Vi delte det meste. Satt på trappa og spiste boller. Du var glad i boller. Tror du spiste min og. Og så appelsin med sukkerbiter i.
Det var den gang mødrene var hjemme og lagde middag med dessert. Du så godt vi hadde det. Gikk tur med dokkevognene våre og lagde snømann om vinteren. Ja for det var vinter da vi var små. Vi hadde rattkjelker og Jonas Liesgate var akebakke. Der kunne vi renne trygt uten biler. Da fedrene våre kom hjem, var de med og kjørte rattkjelke i Ullandhaugveien. Kjempekjekt.
Vi gikk i turnen. Sammen tok vi buss nr.6 alene. Vi gikk på hvert vårt parti, men du lurte deg som regel opp til meg. Vi hadde det så kjekt sammen
Så skiltes våre veier, du reiste til Drammen. Jeg husker jeg syntes det var trist. Men jeg har ennå Spiraltrollet du sendte meg.
Dere flyttet til Klepp og vi kunne gjennoppta kontakt. Klepp var nærmere enn Drammen, men langt nok borte for oss småjenter.
År går fort og i voksen alder har vi hatt mye kjekt sammen. Vi var alltid velkomne til Klepp og ungene mine glemmer aldri kjøttpuddingen til middag.
Du stilte opp i mine ungers konfirmasjoner, fikset opp på kjøkken og stilte med både to og tre kaker. Du var god til å fikse og ordne. Og du elsket å samle folk til selskap og bursdagsfeiring.
Du hadde alltid mange gode råd å komme med og ville alle det beste. Godt humør til det siste. Jeg tar minnene om deg med meg videre i mitt liv. Takk for alt vi har hatt sammen.
Jorunn var eit herlig menneske som brydde seg om dei ho møtte på sin veg og ho såg dei som trong noko ekstra . Ho var ei dame som satte gode spor etter seg., god ettervarme. Fred over hennar minne