Informasjon

Reidun Herdis Fiskå Sunde

  • 27.12.1946 - 11.11.2017

Minne om Reidun

Reidun var et etterkrigsbarn, født i 1946 og oppvokst på et lite gårdsbruk på Høyland nær Fiskå i Strand kommune i Rogaland. Reidun var yngst av en søskenflokk på 9. Allerede som 19 åring traff hun han som skulle bli far til sine to barn. I 1966 ble hun med ham til Trondheim der han skulle fullføre sine studier. Reidun bodde på hybel og jobbet ved Åsen barneutstyr i Trondheim denne perioden. Reidun og Eirik giftet seg i 1967, samme året som Monica ble født. Siden Eirik dro i militæret i 1968 flyttet Reidun hjem til Høyland en periode sammen med Monica. Den lille familien flyttet til Ålesund i 1969. Det var i dette året Reidun fikk diagnosen MS. Det var ikke til hinder for at de hadde noen fine år i Ålesund. Trine Bergitte ble født her i 1971. Desember 1975 var familien på flyttefot igjen. Det var bestemt at de skulle flytte til Bømlo og Rubbestadneset. De reiste sørover med hurtigruta fra Ålesund til Bergen en stormfull desembernatt. Bilen stod bundet fast på dekk og det var full storm over Stadt. Det var en tøff tur med små barn. På Rubbestadneset bodde familien i 4 år. På denne tiden rakk de både å bygge et hus, samt bo i 3 andre rekkehus/hus! Reidun likte å synge og sang i kor på Rubbestadneset. Hun kjøpte seg også billedvev og lagde flere bilder mens hun bodde der. Naturen og landskapet på Bømlo var Reidun spesielt glad i. Familien hadde kano og brukte denne mye. Desember 1979 flyttet Reidun med familien igjen. De flyttet til et hus på Emblem, et lite sted utenfor Ålesund. Her ble de bare boende ett år. De flyttet til Stavanger desember 1980. I 1983 valgte Reidun og Eirik å gå fra hverandre, så neste gang Reidun flyttet var uten han. Reidun og jentene flyttet til Tjensvoll i 1984, i 2. etg. i en terrasseblokk. Det sier seg selv at det var strevsomt for Reidun. MS sykdommen hadde satt sine spor og Reidun brukte på denne tiden stokk og krykker. Pågangsmot manglet ikke. Reidun så ikke hindringer og mente alltid at det ordnet seg til slutt. Derfor fikk hun også velvillig hjelp av de hun møtte når hun støtte på hindringene. Reidun traff Svein i denne perioden, en mann som ga henne trøst og selvtillit. Det var trist for Reidun da Svein døde i 1994. I 1987 fant Reidun endelig leiligheten hun ønsket seg. Første etg. i en leilighet på Tjensvoll som hadde en fantastisk hage. De flotte rosene og peonene var hun veldig stolt av. De fikk mye god pleie og mye kaffegrutJ Reidun slo rot her og koste seg i hagen her i mange år. Reidun var glad i å sole seg og var alltid brun og så godt ut. Det var mye fint vær somrene Reidun bodde her. Det var også her Reidun bodde da hun ble mormor. Først kom Stine Charlotte til verden i 1992, Alf Marius i 1993 og Erik i 1996. Hjemme hos mormor var det alltid liv og røre når barnebarna var på besøk. Teknisk utstyr var fryktelig spennende og de fikk lov til å teste. Dessuten var det fantastisk gøy å springe runden gangen-stuen-soverom-badet. Det gikk høylytt for seg hos mormor den tiden. Søndager elsket Reidun familiemiddag. Det skulle lages oksestek og alle skulle sitte rundt bordet, inkludert Nora. Monica slet med sausen, men med alles hjelp ble middagen alltid vellykket. Hele familien husker disse familiemiddagene med stor glede. Tenk Reidun rakk også å bli oldemor til Noa før hun døde. Det var stor stas! Reidun betydde mye for mange mennesker. Ikke bare var hun munter å være sammen med, men hun hadde også evnen til å snakke godt med mange forskjellige mennesker. Reidun var utadvendt, derfor kjente også de fleste naboene henne på Tjensvoll. Det var en stor fordel når hun måtte be noen om hjelp. Det var alltid en god historie at hun ble båret opp trappene til Stavanger gamle turnhall av den gang rektor på Kongsgård Ole K. Ihle, når hun skulle på et foreldremøte. Dette forteller mye om Reidun. Reidun beholdt kontakten med flere venner fra stedene Reidun har bodd. Dette betydde også mye for Reidun og spesielt turen med Hurtigruta sammen med Borghild. Bergen – Kirkenes – Bergen og fint været var fint alle dagene båtreisen varte. Det må ha vært fordi hun fortjente det. Reidun var høyt elsket av alle rundt henne og spesielt familien; døtre, svigersønner, barnebarn og oldebarn. I søskenflokken var hun også en slags attpåklatt og fikk mye oppmerksomhet og kjærlighet ikke bare av foreldre men også av sine mange søsken. Søsken og tantebarn har også betydd mye for Reidun gjennom livet. Livet til Reidun har nok mange ganger vært strevsomt, men med det pågangsmotet og den evnen hun hadde til ikke å se problemer, så var det nok ikke slik Reidun så det. Reidun satte stor pris på livet, på familien og på menneskene hun møtte på sin vei. Reidun er et stort forbilde og vil bli sårt savnet.

Minne om Reidun

Reidun var et etterkrigsbarn, født i 1946 og oppvokst på et lite gårdsbruk på Høyland nær Fiskå i Strand kommune i Rogaland. Reidun var yngst av en søskenflokk på 9. Allerede som 19 åring traff hun han som skulle bli far til sine to barn. I 1966 ble hun med ham til Trondheim der han skulle fullføre sine studier. Reidun bodde på hybel og jobbet ved Åsen barneutstyr i Trondheim denne perioden. Reidun og Eirik giftet seg i 1967, samme året som Monica ble født. Siden Eirik dro i militæret i 1968 flyttet Reidun hjem til Høyland en periode sammen med Monica. Den lille familien flyttet til Ålesund i 1969. Det var i dette året Reidun fikk diagnosen MS. Det var ikke til hinder for at de hadde noen fine år i Ålesund. Trine Bergitte ble født her i 1971. Desember 1975 var familien på flyttefot igjen. Det var bestemt at de skulle flytte til Bømlo og Rubbestadneset. De reiste sørover med hurtigruta fra Ålesund til Bergen en stormfull desembernatt. Bilen stod bundet fast på dekk og det var full storm over Stadt. Det var en tøff tur med små barn. På Rubbestadneset bodde familien i 4 år. På denne tiden rakk de både å bygge et hus, samt bo i 3 andre rekkehus/hus! Reidun likte å synge og sang i kor på Rubbestadneset. Hun kjøpte seg også billedvev og lagde flere bilder mens hun bodde der. Naturen og landskapet på Bømlo var Reidun spesielt glad i. Familien hadde kano og brukte denne mye. Desember 1979 flyttet Reidun med familien igjen. De flyttet til et hus på Emblem, et lite sted utenfor Ålesund. Her ble de bare boende ett år. De flyttet til Stavanger desember 1980. I 1983 valgte Reidun og Eirik å gå fra hverandre, så neste gang Reidun flyttet var uten han. Reidun og jentene flyttet til Tjensvoll i 1984, i 2. etg. i en terrasseblokk. Det sier seg selv at det var strevsomt for Reidun. MS sykdommen hadde satt sine spor og Reidun brukte på denne tiden stokk og krykker. Pågangsmot manglet ikke. Reidun så ikke hindringer og mente alltid at det ordnet seg til slutt. Derfor fikk hun også velvillig hjelp av de hun møtte når hun støtte på hindringene. Reidun traff Svein i denne perioden, en mann som ga henne trøst og selvtillit. Det var trist for Reidun da Svein døde i 1994. I 1987 fant Reidun endelig leiligheten hun ønsket seg. Første etg. i en leilighet på Tjensvoll som hadde en fantastisk hage. De flotte rosene og peonene var hun veldig stolt av. De fikk mye god pleie og mye kaffegrutJ Reidun slo rot her og koste seg i hagen her i mange år. Reidun var glad i å sole seg og var alltid brun og så godt ut. Det var mye fint vær somrene Reidun bodde her. Det var også her Reidun bodde da hun ble mormor. Først kom Stine Charlotte til verden i 1992, Alf Marius i 1993 og Erik i 1996. Hjemme hos mormor var det alltid liv og røre når barnebarna var på besøk. Teknisk utstyr var fryktelig spennende og de fikk lov til å teste. Dessuten var det fantastisk gøy å springe runden gangen-stuen-soverom-badet. Det gikk høylytt for seg hos mormor den tiden. Søndager elsket Reidun familiemiddag. Det skulle lages oksestek og alle skulle sitte rundt bordet, inkludert Nora. Monica slet med sausen, men med alles hjelp ble middagen alltid vellykket. Hele familien husker disse familiemiddagene med stor glede. Tenk Reidun rakk også å bli oldemor til Noa før hun døde. Det var stor stas! Reidun betydde mye for mange mennesker. Ikke bare var hun munter å være sammen med, men hun hadde også evnen til å snakke godt med mange forskjellige mennesker. Reidun var utadvendt, derfor kjente også de fleste naboene henne på Tjensvoll. Det var en stor fordel når hun måtte be noen om hjelp. Det var alltid en god historie at hun ble båret opp trappene til Stavanger gamle turnhall av den gang rektor på Kongsgård Ole K. Ihle, når hun skulle på et foreldremøte. Dette forteller mye om Reidun. Reidun beholdt kontakten med flere venner fra stedene Reidun har bodd. Dette betydde også mye for Reidun og spesielt turen med Hurtigruta sammen med Borghild. Bergen – Kirkenes – Bergen og fint været var fint alle dagene båtreisen varte. Det må ha vært fordi hun fortjente det. Reidun var høyt elsket av alle rundt henne og spesielt familien; døtre, svigersønner, barnebarn og oldebarn. I søskenflokken var hun også en slags attpåklatt og fikk mye oppmerksomhet og kjærlighet ikke bare av foreldre men også av sine mange søsken. Søsken og tantebarn har også betydd mye for Reidun gjennom livet. Livet til Reidun har nok mange ganger vært strevsomt, men med det pågangsmotet og den evnen hun hadde til ikke å se problemer, så var det nok ikke slik Reidun så det. Reidun satte stor pris på livet, på familien og på menneskene hun møtte på sin vei. Reidun er et stort forbilde og vil bli sårt savnet.
Bestill blomster Blomster