Inge Andre Soltvedt
Født 02.11.1932, Årstad Bergen
Død 15.05.2015, Hana
Far var en stolt mann, stolt bergenser, stolt fagmann og leder, stolt familiefar, stolt farfar og morfar og stolt oldefar.
Far ble født i Bergen og var alltid stolt av det. Vokste opp i Haukelandsveien 2 som var knyttet til Bergen Tekstilfabrikk hvor faren hadde sitt arbeid.
Noen få år før krigen flytte familien til Sandnes og fikk etter kort tid bygget seg hus i Rovika.
Nærheten til sjøen og badehuset gjorde far til en ypperlig svømmer og spesielt stuper, som vi barn seinere ble imponert av, tenk stupe fra 10 meteren.
Far gikk på Hana skole under krigen. Etter folkeskolen fikk far mønste på skoleskipet Sørlandet og mønstret deretter på skipet Vivita som brakte han rundt i verden.
Tiden på sjøen, i maskinrommet, skulle bli en bit av den betydelige kompetansen han tilegnet seg.
Deretter begynte han å arbeide hos Polaris Fabrikker, et steinkast fra huset hjemme. Tilegnet mekanikker, reparatørkompenanse og lederkompetanse.
Så kom militærtjeneste og befalsutdanning. Steinkjær først og så videre i Tysklandsbrigaden.
Etter endt tjeneste var det tilbake til Polaris som skulle bli hans store virke. Selv om han gjorde karriere i firmaet glemte han aldri fagkunnskapen. Dette skulle bli en ufattelig god hjelp for oss barn når vi vokste opp, lærte fra seg og var alltid til hjelp om det stoppet opp.
Så kom tiden for den store kjærligheten, mor hadde flyttet fra Stavanger til Sandnes på samme tid som far’s familie hadde flyttet fra Bergen. De ble kjærester, giftet seg 31.01.1953 og bodde de første 4 årene på Blåsenborg. Dag og Svein ble født her.
I 1957 fikk vi bygget vårt eget hus på Vatne og som barn fikk vi noen flotte år der.
I 1964 valgte far og mor å bygge nytt hus på Hana og det skulle ikke bli så mange år før den etterlengta jenta, Inger-Lise kom til verden.
Det ble en lykkelig tid, vi sier vi kommer fra Hana om noen spør.
Tiden gikk og vi barn flyttet ut og bygget våre egne hus. Far var alltid til hjelp om det var noe.
Barnebarn kom til verden som gjorde han og mor stolte. Like mye når oldebarnene kom til verden.
Vi som barn ble tidlig dratt med på turer. Dette skulle bli en interesse som vi barn, senere barnebarn og de eldste oldebarnene har fått mye glede av. Begynte med teltturer, så campingvogn og deretter bobil.
Far og mor er å betraktes som pionerer med bobil i Norge. Horisonten ble utvidet fra korte turer i Norge og Norden. Til slutt ble en terskel overvunnet, og det var å komme ned til Middelhavet,
Vi fikk alle være med på turene til Tyskland, Frankrike og Italia.
Far fikk hjerteinfarkt tidlig og var blant de første som ble operert til Glasgow. Dette skulle bli en endring for far. Når behandlingen var ferdig fikk han arbeidslysten tilbake og fikk mange fantastiske år hos Alu-Rehab hvor å kunne dele sin sterke kompetanse der.
Så tilbake til hovedinteressen, bobil og nå langtidsopphold i Portugal. Han og mor fikk nok 13-14 opphold i Olhao hvor de var fra nyttår og ut i april/mai hvert år. Far var teknisk meget kompetent og interessert slik at han ikke hadde problemer med hverken navigering eller kjøring av bobilen, helt til slutt. I denne tiden fikk han og mor mange nye venner med samme interesser.
Mor,s bortgang i oktober 2015 skulle merke far veldig. Likevel hadde-og formidlet han sine drømmer til oss. Var meget samfunnsorientert og hadde side meninger.
Det skulle bli to langtidsopphold alene i bobilen, med venner i Spania og Portugal de to siste vintrene. Det ble aldri det samme uten mor.
Vi 3 barn fikk som sagt mange camping/bobilturer med far og mor og er evig takknemmelig for det.
Takker også for den hjelpsomheten og empatien han alltid viste oss barn, barnebarn og oldebarn.
En hedersmann ble brått revet fra oss 15.05.2015
Administrator innlogging
English
Svenska
Dansk
Nederlands
Informasjonskapsler
